Wednesday, March 30, 2011

My HOME is my castle



















Tror ingenting på å lese i stjernene eller i horoskop - annet enn at jeg visstnok er en typisk Kreps. En veldig hjemmekjær type som liker å gjøre det hyggelig og pent rundt meg. Etter vinterens strømregninger er jeg glad og takknemlig for at jeg ikke bor i et slott. Her er jeg utenfor Läckö slott ved Lidköping i Sverige i august 2009 - jeg har akkurat hentet Lulu (Pocket´s Rocket, etter Ch. Dundee Black Wood x Ch. Dundee So Explosive) og vi nyter noen av mine siste feriedager sammen.


I don´t believe in reading the stars or in horoscopes - other that that I am supposed to be a typical Cancer. I love the comforts of my own home, and love to make my surroundings look beautiful. However, after receiving some quite large (!) electricity bills this winter, I´m happy that I don´t live in a castle. This picture is taken outside Läckö castle in Sweden in Augsut 2009. I´ve just picked up my new puppy Lulu here (Pocket´s Rocket, out of Ch. Dundee Black Wood x Ch. Dundee So Explosive), and we are enjoying my last days of holiday together.

Monday, March 28, 2011

SPEEDING ticket l




























Jeg synes jeg ser en trend i ringen der stadig flere skotteutstillere spurter rundt ringen med skotten (som oftest) på slep. Har tenkt mange ganger at disse menneskene burde ha kjøpt seg greyhound og ikke skotsk terrier. På verdensutstillingen i sommer, for Lillian Lleton, ble jeg kritisert av en prominent utenlandsk oppdretter for å gå for sakte med veteranen min. Det samme inntraff dagen etter for Cindy Pettersson, og det gjorde utrolig godt for meg at Cindy stoppet utstillerne ved minst én anledning for å få ned tempoet i ringen. Det var ren galskap, og minnet mer om en galoppbane enn en utstillingsring. Den karakteristiske gangen til skotten blir jo borte når man setter opp farten for mye, etter min mening.

I nr. 1/2011 av STKs Terrierposten sier Birgitta Hasselgren (Tweed) i et portrettintervju i svar på hva hun synes om utviklingen i hennes rase (westie) og om utviklingen generelt blandt terriere i Sverige følgende: En modern trend som hon ser i många raser inte bara terrier är att hundar ska ha jättelång hals, enorma vinklar bak och springa väldigt fort, det er flashigt och går hem hos många domare. Kommer man nära en sådan hund är det ofta mest päls och presentation, inte så mycket anatomi.

NB! Personene i bildet er helt urelaterte til saken, bortsett fra meg selv, den i blå dress.


There seems to be a new trend in the show ring these days, one in which an ever growing number of Scottie exhibitors sprint around the ring with their Scotties trailing along after their handlers. Several times I have thought that people like this would be better off with a Greyhound, rather than a Scottie. At the World Dog Show in Denmark last year I was criticized by a renound foreign breeder for showing my Scottie too slowly. The exact same thing happened the following day when Cindy Pettersson was judging the Scottie World Show. I felt vindicated when Cindy on more than one occasion had to stop all the participants – to lower the speed in the ring. This new up-tempo way of showing Scotties is sheer madness, I think. It reminds me more of a race track than a show ring. In my opinion the characteristic Scottie gait totally disappears when a Scottie is too quick on the move.

In an interview with Birgitta Hasselgren (Tweed), in the first edition of the Swedish Terrier Club´s magazine Terrierposten this year, Hasselgren was asked about what her thoughs are on developements in her own breed (Westie) and in other Terriers in general. This is her reply: One modern trend she sees in dogs of various breeds, not just in Terriers, is the need for extremely tall necks, excessively large angulations in the rear and running/showing dogs very quickly. This is flashy, and many judges seem to like it. In contact with such a dog one usually discovers thick, cleverly presented coats, but not a lot of anatomy.

NB! Individuals in this photo are not related to this piece, except for myself, the guy in the blue suit. 

Foto: Montasje. Photo: Montage. 

Sunday, March 27, 2011

Scottie MEET











































Tre bilder fra vårt skottettreff i går. Det var en svært hyggelig dag. Foto: Snorre Svae.

Three photos from our breed meet yesterday - which was very pleasant. Photo: Snorre Svae

Saturday, March 26, 2011

SCOTTIE of the Year 2010, Norway























Gratulerer med Årets Skotte-tittelen til Pocket´s Archie McDonald "Archie" (Ch. Dundee Black Wood og Ch. Dundee So Explosive), til eier Cille Jansholt og ikke minst til oppdretter Gerd Elin Bøe. På bildet stiller han i junior på Open Show/MuleVarde for Nellie Taylor (Wildermist). Han vant klassen. Søsteren hans, som jeg eier, ble bare nr. to i sin klasse ;-)

Many congratulations to Scottie of the Year 2010, Pocket´s Archie McDonald "Archie" (Ch. Dundee Black Wood and Ch. Dundee So Explosive). Congratulations also to his owner Cille Jansholt, and not least to his breeder Gerd Elin Bøe. This picture is from our Open Show last year where he won the junior class under Nellie Taylor (Wildermist).

Wednesday, March 23, 2011

SKOTTEFEDERATIONEN now on Facebook



























Den svenske raseklubben Skottefederationen (www.skottefederationen.se) har nå sin egen gruppe på Facebook. 
Du kan spørre om å bli med på:

The Swedish breed club Skottefederationen (www.skottefederationen.se) now has it´s own group page on Facebook. For joining go to:

Monday, March 21, 2011

SIGN of the times





















Hører at det er svært vanskelig å selge skottevalper for tiden. Kanskje man skulle alliert seg med innehaveren av denne amerikanske restauranten? Alle som har jobbet i serviceyrker vet å elske uoppdragne småbarn - og foreldre som aldri reagerer...

Selling puppies to good homes is probably not always easy. Guess most of you would want to get rid of them in other ways than this, but then again - you guys out there who have worked in retail businesses really will appreciate what this restaurant owner feels about badly behaved little brats. And totally passive parents...

Sadie´s five PUPPIES!





















Ch Roundtown Mercedes of Maryscot "Sadie", Årets hund i USA 2009, fikk valpene sine på den 11. mars! Fire tisper og én gutt, alle er svarte. Far til valpene er Anstamm Prime Minister.

Ch Roundtown Mercedes of Maryscot "Sadie" has produced five black puppies. Four bitches and one dog. All the puppies are black. They were born on the 11th. of March. The sire is Anstamm Prime Minister. Many congratulations!

Photo: Cirlulation photo from kennel.


Saturday, March 19, 2011

Bring it ON









































Dette var utsikten fra min spisestue kl. 07:30 i dag. Som du ser så er det fortsatt vinter ute med 8,8 minusgrader, men solen skinner inn fra Brevik og min artsfrende (i dobbel forstand), Liv Scheflo, i øst. Det kjennes varmt og godt. I vinduskarmen ser du min Elisabeth Knap figur på trinser og et utvalg Åse Cornér-figurer. Gjennom vinduet ser du fjorden, dit ned jeg nesten daglig går tur med barna mine.

This is the view that met me in my dining room at 07:30 this morning. You can tell that winter is still in control ouside, it was actually minus 8,8 degrees C this morning, but the sun is getting stronger each day now. Thank goodness. Bring it on!
On the windowsill you might notice my Elisabeth Knap Scottie, and my Scotties from Åse Cornér. Through the window you can see the fjord (Frierfjorden), where I take my babies for their walkies almost every day.

Thursday, March 17, 2011

By JUPITER!














Hudson og en ung Travis i en av min avdøde fars gamle biler. En 1952 Jowett Jupiter, bygget for hånd i aluminium i Yorkshire og utstyrt med noe så ubritisk som en boksermotor.

Hudson and a young Travis in one of my deciesed father´s vintage cars - a 1952 Jowett Jupiter, hand beaten in aluminium in Yorkshire, with a high compression boxer engine.

Foto: Montasje. Photo: Montage. 

Monday, March 14, 2011

Upstairs, downstairs - and the Scottish butler HUDSON


















Noen som husker ”Herskap og tjenere” som først ble vist på ITV fra 1971 til 1975? Den ble også sendt på NRK på 70-tallet og på TV2 på 90-tallet. Serien følger herskapet og tjenestefolkene i herskapsvillaen Eaton Place i London. Serien beskriver tiden fra 1903 til 1930-tallet og handlingen følger både familien Bellamys liv i overflod og også tjenestefolkenes liv i kjelleren under familieresidensen. Det tar mao. utgangspunkt i datidens store klasseforskjeller i Storbritannia. Tematikken er ikke ulik den nye flotte britiske serien Downton Abby – også den en ITV-produksjon. Min første skottegutt Hudson er oppkalt etter den skotske butleren med samme navn, som ble spilt av den avdøde Gordon Jackson. Han skal helt tydelig være fra øst-skottland der dialekten er mye mildere enn det den er i vest.

Bildet over viser en annonse fra en reklamekampanje for Evergood kaffe fra 80-tallet. Motivet illustrerer kaffepakningen presentert slik man presenterer en god vin. Evergood brukte i lang tid Gordon Jackson som hovmester og "garantist" for den gode Evergoodkvaliteten, som alle nordmenn vet så er den litt dyrere for smakens skyld!

Klikk på lenken under for å se en episode av Upstairs, Downstairs:


The ITV series Upstairs, Downstairs portrayed life in a London (Belgravia) townhouse in the early 20th century. Great events are often featured in the episodes, but minor or gradual changes are also noted. It also documents many of the social and technological changes that occurred between 1903 and the mid-1930s. The lives of both the Bellamy family, and their servants, are an integral part of the story. Gordon Jackson was offered the role of the butler Hudson after it was decided that Londoner George Cole would not be suitable to play a Scotsman! This is the character my first Scottie is named after. Click on the link above to see an episode.

Sunday, March 13, 2011

Another type of SCOTTIE ll




























Min andre skottegutt heter Travis. Han er oppkalt etter det skotske indierockbandet fra Glasgow med samme navn. Klikk på lenken nedenfor for å høre gutta synge Sing:

http://www.youtube.com/watch?v=G1f2M5G9KG8


I call my second Scottie Travis, after the indie rock band from Glasgow. Click on the link above to hear them sing Sing.

Friday, March 11, 2011

Open Show at Mule Varde 2011, SATURDAY 28th. of MAY - Everyone is most welcome!




























Skottefolk: Sett av dagen nå! 

Beklager kvaliteten/lesbarheten på bildet, fikk ikke lagt inn den originale pdf-filen. Annonsen publiseres i neste Terrierbladet. NB! Klikk direkte på annonsen for å forstørre den!

Påmeldingsfristen er fredag 29. april. 

Pris pr. utstilte hund er NOK 250,-. Halv pris f.o.m. tredje hund med samme eier. 

Påmelding sendes: 
Laila Gjølstad, Parkstien 1, 1621 Gressvik, Norge. 
Eller på e-post: lailagjolstad@gmail.com. 
Betaling til kontonummer: 1594.29.62212. 
Merk påmeldingen med: Ditt navn, hundens reg. nr., navn og tittel. Kjønn, oppdretter og utstillingsklasse.

Kontakt Gerd Elin Bøe ved evt. spørsmål, tlf. 992 41 880.

(På vegne av arrangørkommitéen: VEL MØTT! Hilsen Peter)

Tuesday, March 8, 2011

PUTTING MY FOOT IN IT - kommentar til Hans Rosenberg





























For å få noe utbytte av denne saken bør du ha lest Hans Rosenbergs artikkel ”Jag dömer din hund för dagen, du dömer mig för resten av livet”, den kan lastes ned på: www.gardshund.com/domareskk.pdf

I sin ingress er Hans Rosenberg, som er informasjonsansvarlig i Svenska Kennelklubben, nøye med å påpeke at artikkelen hans er fra ham personlig, men at temaet ar aktuelt for hunde-organisasjonene. Jeg ønsker å gjøre det samme prinsippet klinkende klart hva gjelder min respons her, som er skrevet helt på eget initiativ.

Putting my foot in it
I alle sporter eller konkurranser der en dommer, eller et dommerpanel, avgjør hvem som vinner vil det alltid finnes noen som klager, noen som er misfornøyde eller som blir fornærmede. Hvis man vil ta del i, og lykkes i, hundesport må man akseptere kjøreregel nr. én: Det er dommeren som dømmer. Til tross for dette faktum har man siden hundeutstillingenes morgen, i Storbritannias viktoriatid, fra ringside likevel livlig debattert dommernes avgjørelser. Denne aktiviteten er så innarbeidet at jeg neppe tror Hans Rosenberg klarer å få noen slutt på den. Noe helt annet er det at enkelte utstillere velger å boikotte dommere på grunnlag av resultathistorikk. Men dette er vel knapt noe nytt heller – og det er nok et fenomen som dessverre blir svært vanskelig, om ikke umulig, for Rosenberg å komme til livs.

Mangler dommere sunn fornuft?
Rosenberg stiller spørsmål til om vi utstillere tror at alle dommere mangler sunn fornuft. Jeg er lagt på vei enig i hovedbudskapet til Rosenberg i artikkelen hans, men i dette avsnittet er han unyansert. Hvorfor skulle dommere være mer fornuftige enn andre mennesker? Hvilken vitenskap bygger han i så fall denne teorien på?

Jeg tror at den sunne fornuften er nokså jevnt fordelt mellom dommere og utstillere. En god dommerutdanning er sikkert svært verdifull og gir sannsynligvis en svært god fagkompetanse, men mener Rosenberg virkelig at den utstyrer alle dommere med sunn fornuft? Dommere er vel skapt som alle andre mennesker, av kjøtt og blod, som både kan ta feil og også gjøre feil?

Tillit til en dommer er noe som bygges over tid, basert på hvordan dommeren opptrer i ringen og hvordan han over tid dømmer. Min påstand er at en utdanning i seg selv ikke automatisk gir dommeren noen autoritet, eller rett til tillit. Nei, som i de fleste andre sammenhenger i livet ellers: Tillit noe som må bygges opp og "fortjenes" over tid.

Apropos sunn fornuft: Miss Betty Penn-Bulls (Kennelgarth) favorittuttrykk skal ha vært: There is no such thing as common sense – it is very uncommon!

Ytringsfrihet
”Är vi allas egendom?” spør Rosenberg i sin artikkel. I Sverige vet jeg ikke, men i Norge er svaret utvilsomt: Ja, det er du. Da en hundeutstilling er en begivenhet som finner sted i det offentlige rom og er forhåndsannonsert i flere former for media og er åpen for publikum, må man nok anse et dommeroppdrag som en offentlig handling - med alt hva det innebærer. Norsk media opererer etter Vær Varsom-plakaten som er et sett med etiske normer som pressen skal følge. I avsnitt fire kan du lese om publisering: http://presse.no/Pressens_Faglige_Utvalg_PFU/Var_Varsom-plakaten/

Jeg synes en dommer skal akseptere (om han blir spurt) å la seg avbilde for eksempel på et BIR/BIM-bilde, og samtidig forstå at disse bildene blir publisert både i tidskrifter, på nett, eller i sosiale medier. Han må også tolerere at resultatene fra en utstilling blir publisert (det er jo han som har bestemt resultatet). Til sist i Vær Varsom-plakaten står det at ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke! Dette er selvsagt noe flere burde tenke på langt oftere. Både utstillere og dommere. Selv om vi i Norge fortsatt har ytringsfrihet, er det smarteste alltid å tenke før man ytrer.

Vurderingsgrunnlag
Rosenberg  skriver også ”Hundarna ska bedömas efter gällande rasstandard med hänsyn tagen till fel och förtjänster”. I teorien er jeg selvsagt enig men ham i dette, men det finnes faktisk langt flere variabler å ta hensyn til – noe alle utenom de aller ferskeste nybegynnere vet.

For å komme med ett eksempel: Vising av hunden. Noen dommere vil ofte at hunden skal vise seg – i tillegg til at den skal se så lik ut som hva den gjeldende rasestandarden beskriver. For andre dommere derimot kan det være nok at hunden går én meter fra kanten av ringen fram til bordet for å bli bedømt. Det aller verste en utstiller kan oppleve er de dommerne som dømmer med vel utviklet schizofreni, d.v.s. at én utstiller får gå tre-fire runder, mens en annen  går rett til bordet. Jeg vet at dette eksempelet er et ekstremtilfelle, men jeg kunne ha beskrevet mange flere underlige situasjoner i ringen som jeg har opplevd. Derfor har jeg lurt på om ikke grunnlaget for en dommers vurdering burde vært nøyaktig lik for alle? Jeg tror dette ville bidratt til å øke utstilleres tillit både til dommere og til systemet.

Når det gjelder den konkrete rasestandarden er det slik at den er ulik i ulike land og på ulike kontinent hos mange raser. Ville du ikke være enig i, Rosenberg, at en som skal dømme for eksempel skotsk terrier i Norge burde kjenne til rasebeskrivelsen i landet skal dømmer? For å komme med ett eksempel: Jeg har ved flere anledninger vært tilstede på utstillinger der absolutt alle deltagende skotter i sine kritikkskjemaer har fått som feil at de ikke har hoder med parallelle plan (hvilket det ikke står et ord om i standarden). Slikt bygger ikke akkurat tillit.

Et klageorgan
De aller, aller fleste dommere gjør en utmerket jobb i ringen, men som du sikkert også skjønner så oppleves det som totalt meningsløst å stille hunder for en dommer som ikke engang har satt seg inn i rasens standard i det landet han dømmer. Ikke bare er det meningsløst, det er også bortkastet tid og penger.

Om en elev i mitt yrkesliv som lærer er misfornøyd med en karakter jeg har gitt ham, eller han mener at den er urettferdig, har han rett til å, mot at han kommer med begrunnelser, klage på karakteren han har fått av meg. Jeg har til dags dato til gode å oppleve at noen utstiller offisielt har klaget på en dommeravgjørelse på noen utstilling. Med tanke på hvor mange utstillinger det avvikles og hvor mange hunder som stilles i løpet av ett år, synes du dette virker rimelig? Dette er sikkert en provoserende tanke for de fleste, men om det var lettere (eller mulig) å klage offisielt, ville dette ikke avlive de fleste misforståelsene Rosenberg hevder utstillerne har?

Konsekvenser
Når jeg vurderer mine elever vet de på forhånd nøyaktig hva de skal vurderes i. Dette skaper trygghet, som gir et bedre læringsutbytte for eleven. Noen vil t.o.m. hevde at dette er stimulerende og motiverende for eleven. Om eleven verken liker læreren, eller lar vær å møte til den forhatte lærerens timer, får eleven ingen karakter.

Som Rosenberg selv er inne på så kan utstilleren vise hunden sin for en annen dommer uka etter, dersom han misliker hvordan en bestemt dommer dømmer. At en dommer boikottes får ingen konsekvenser for utstillere, men det kan få ganske store konsekvenser for dommeren og kanskje også for utstillingsarrangørene som gjerne vil tjene penger på det de driver med. ”Vi – utställare, uppfödare, funktionär och domare – har alla ett stort ansvar för den sport som vi själva valt och som vi så högt värderar och lever för”, skriver Rosenberg. Jeg er enig, dette er et ansvar alle må dele, også dommerene. Men eventuelle negative konsekvenser som følge av mistillit mot en dommer er langt større for ham enn for utstilleren. Om en dommer får et frynsete rykte blir han etterhvert en ”dommer non grata” - blandt både utstillere og arrangører. Rosenberg (og alle andre dommere) bør derfor kjenne sitt ansvar i sin dommergjerning og huske på at vi hundeutstillere lever i frie land, ikke i diktaturstater ledet av hundeorganisasjoner.

Politikk
Hans Rosenberg skriver at ”Även bland oss domare finns det de som tror sig sitta inne med facit, de som vet vilken hund som alltid är den rätta vinnaren etc. Dessvärre drar de sig inte heller för att påpeka det vid mindre lämpliga tillfällen.”

Når vi som utstillere nå får bekreftet at dommere snakker med hverandre om hverandres (og andres) hunder og om plasseringer, vil det ikke også derfor være helt naturlig –eller i alle fall mulig - at noen mindre selvsikre dommere lar seg påvirke av alt dette snakket? Er det virkelig så utenkelig at ikke absolutt alle dommere har like stor integritet som Hans Rosenberg?

Mange dommere driver dessuten eget oppdrett. Når dommere dømmer hverandres hunder trengs det solide, rakryggede dommerfolk med ekstraordinært store porsjoner moral om rett skal bli rett. Jeg håper at de etiske dilemmaene en dommer kan erfare er noe det vies mye oppmerksomhet til i dommerutdanningen deres.

Cindy Cooke (Anstamm) fortalte meg i et intervju jeg lagte med henne i 2009 at det er umulig for en hund å vinne på høyt (nasjonalt) nivå i USA uten å ha et digert markedsføringsbudsjett. Tror Rosenberg at det reklameres for å bygge merkevare av kennelnavnet? For å selge fremtidige valper? Eller er det for å imponere/påvirke dommere? Jeg holder en knapp på sistnevnte. Men dommere som dømmer i USA er sikkert mye lettere å manipulere enn svenske dommere.

Åpenhet
For å skape tillit og for å unngå misforståelser tror jeg at større åpenhet i bedømmingen er veien å gå i fremtiden. Hvis en dommer dømmer åpent og forklarer underveis hvorfor han forkaster noen hunder, og plasserer andre, vil vi som utstillere lettere akseptere hans avgjørelser. Jeg er sikker på at en slik åpen bedømming vil også gi økt læring, forståelse og stimulere interessen i rasemiljøene. Vi får det til på uoffisielle shows – så hvorfor ikke også på de offisielle?

For å konkludere
Dommeren dømmer som oftest, men ikke alltid, en hund uavhengig av tidligere meritter. Noen utstillere, men ikke alle, dømmer dommeren på grunnlag av tidligere dommermeritter – men hva annet har egentlig utstilleren å dømme etter?

Peter R. Hewitt
Eksteriørutstiller siden (bare) 2002

PS: For at en dommer skal bli god bør han strebe etter visdommen til kong Salomo, og nøytraliteten til landet Sveits.

Foto: Montasje

Friday, March 4, 2011

LONGING for summer lll

















Fra dag to av den fine danmarksturen vår i fjor sommer. (Ikke sant vi storkoste oss Bente, Berit, Cille, Anne Lene, Carl og Gerd Elin)? Hunden min Hudson (Nord.UCH Nord.W-06 VWW-10 DUNDEE Dark Forest) kom tilbake til gamlelandet som veteran verdensvinner. Ikke verst det heller egentlig ;-)


From day two (Scottish Terrier World Show) of our World Dog Show-tour to Herning in Denmark last summer. This snap is of judge Cindy Pettersson, myself and my dog Hudson (Nordic CH Nordic Winner-06 VWW-10 DUNDEE Dark Forest) on the day BOB Veteran. The previous day, at the WDS, Lillian Lleton had made him BOB Veteran, and thus Veteran World Winner.

LONGING for summer ll




















Lille Lulu på Open Show på Mule Varde i juni i fjor. Årets går av stabelen 28. mai. Gleder meg! Se på den fine lille rompa da - ja, på Lulu altså...

My wee Lulu at our last Open Show at Mule Varde in June last year. This year´s show takes place on the 28th. of May. Looking forward to it.

LONGING for summer l




























Nå er det nok! Lengter etter sommer nå. Her er vi på det min mors feriested i Sverige.

Enough now. Longing for summer. Picture taken at my mother´s holiday cottage in Sweden

Wednesday, March 2, 2011

Colin Firth and a FOX TERRIER




























Etter å ha sett filmen Konges Tale i går, ble jeg minnet om en annen film som involverer en terrier (riktignok ikke en skotsk terrier), der også den dyktige briten Colin Firth også spiller hovedrollen: A Single Man dreier seg om livet til en engelskforeleser som, ett år etter sin livsledsagers død, finner livet i Los Angeles svært tungt. Klesdesigneren Tom Ford debuterer som filmregissør med denne filmen, og han har også adaptert romanen (med samme navn) til filmmanus selv. Tom Ford har tidligere ledet modehusene Gucci og Yves Saint Laurent, før han startet for seg selv i 2006. Fords estetiske bakgrunn gjenspeiles virkelig i set-, scene- og kostymedesignet i A Single Man. Begge hovedrolleinnehaverne (Firth og Moore) glitrer i filmen. Jeg liker spesielt scenen der protagonisten Firth møter en fox terrier (i en Ford Thunderbird) på en parkeringsplass utenfor en butikk han har handlet i. Karakteren har tidligere hatt to fox terriere, noe som gjør denne scenen øm og magisk.


I saw The King´s Speech at the pictures yesterday, and this reminded me of another Colin Firth role - including a terrier: A Single Man is a story that centers on an English lecturer who, one year after the sudden death of his partner, is unable to cope with his typical days in 1960's Los Angeles. Tom Ford debutes as a film director here after a having had a rather grand career in the fashion industry. Ford started his own line of menswear in 2006 after running the fashion houses Gucci and later Yves Saint Laurent. Ford adapted this novel for the screen himself, too. Both the Brit Colin Firth and Julianne Moore are great in this film. I especially love the scene where the protagonist´s part, played by Firth, meets a fox terrier in a parking lot (in a Ford Thunderbird). The character he plays used to have two fox terriers, which makes this scene quite magical.

FIND at a charity shop
















Fant dette sjarmerende bildet i Erikshjälpen-butikken i Vänersborg for noen uker siden. Det kostet den nette sum av 25 svenske kroner. Hele det store beløpet går til en god sak!

Found this charming picture in a Swedish charity shop a short while ago. It only cost 25 Swedish kroner, which works out at less than 2,50 GBP or less than 4 USD at todays exchange rate. And to think that all that money goes to a good cause!

Tuesday, March 1, 2011

This is MY car, papa!



















Alle mine hunder elsker å kjøre bil. Akkurat som deres far. Dette er Lulu i min gamle Mini Cooper S Clubman. Joda, er nok litt bilgæren...

All my dogs love driving, just like their papa. This is Lulu in my old Mini Cooper S Clubman. Yes, I am a bit of a car anorak...

My NEW logo

























Dette er min nye logo! 

St. Andreas´ kors: Apostelen Andreas var en fisker fra Kapernaum, yngre bror av apostelen Peter, elev av Johannes Døperen og en av Jesu første disipler. Hans festdag feires i den norske kirke på den 30. november, en dag som i vår tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er også Skottlands nasjonaldag; Andreas er nemlig Skottlands skytshelgen! Helgenens kors, andreaskorset, pryder dessuten Skottlands flagg. I logoen min har jeg invertert flagget, eller altså vippet på fargene...

This is my new logo!