Akkurat hjemkommet fra Jönköping, og et utbytterikt skottesymposium der, i regi av den svenske raseklubben Skottefederationen. Jeg synes jeg sitter igjen med mye etter symposiet - framfor alt forelesningen om ”Avelshundens fertilitet, paring og valping” ved veterinær Anna-Carin af Klinteberg (Västra Djursjukhuset), gjensyn med gode venner og så har jeg dessuten gjort noen nye hyggelige bekjentskaper, som jeg setter jeg meget stor pris på.
Det er alltid hyggelig å lære noe nytt. I helgen har jeg blant annet lært hva gulkroppen er, eller ”det gule legemet” som det heter på norsk, i en tispes reproduksjonsorganer. Regner med at alle der ute vet hva det er!?
Sir Winston Churchill var en stor retoriker, som jeg beundrer. (Det er vel ofte slik at man beundrer folk som er begavede i andre felt enn hva man selv er). Victory, eller seier, var denne store mannens mål. Veien til en fremtidig seier visste han kom til å bli strabasiøs, for a si det mildt. I sangen «Rule, Britannia!» synger jo vi briter med stolthet: Britons never, never, never shall be slaves. Lurer på om den godeste Churchill hadde nettopp dette som visjon for nasjonene, at de aldri noensinne skulle invaderes av nazistene?
I skottefederationens RAS-dokument har man lagt ned et stort arbeid på å beskrive rasens historikk, analysere nåtid og å peke på utfordringer som rasen har som må arbeides med i fremtiden. Jeg sitter igjen med disse tankene: Er målene ”hårete” nok? Hvilken strategi har man for å nå målene? Hvor skal skotten være om fem år, eller ti år? Hvordan skal vi som elsker skotten få dette til? Og til sist: Om vi må i krig for rasen, vil skotten seire?
Foto: Montasje. Foto skotte: Kennelgarth Romeo
No comments:
Post a Comment